Tar igjen det tapte.

Nå har det gått noen dager siden mitt siste treningsinnlegg og dette skyldes helt enkelt at jeg ikke har hatt tid. For de av dere som kanskje måtte tro det, har det ingen ting å gjøre med at jeg er så superpopulær at alle vil ha en bit av meg. Nei, snarere tvert om. Det å være student, ha en jobb og i tillegg et stort ønske om å bli blant de beste i sin idrett, setter sine spor. Jeg faller nok under kategorien "De som ikke har noe liv" i Statistisk Sentralbyrå sine filer over "Spennende nordmenn".

Men nå er det en gang sånn at det er disse tingene jeg velger å fylle hverdagen min med, og utrolig nok, finnes det et lite knippe mennesker der ute, som faktisk synes at hverdagen min er interessant nok til at de gidder å lese om den. Så tusen takk skal du ha for det. 

Siden sist har du gått glipp av to treningsøkter.

Den første bestod i hovedsak av:

Knebøy:

2x4 - 72,5kg

Smalbenk:

1x3 - 47,5kg.

1x3 - 50kg.

Pushups:

3x5 - kroppsvekt + 5kg.

Omvendt flyes:

1x8 - 5kg.

1x6 - 5kg.

1x5 - 5kg.

Mens den andre var en litt mer omfattende økt:

Knebøy:

1x4 - 72,5kg.

2x4 - 77,5kg.

Benk med ben opp (medium bredt grep):

1x3 - 45kg.

2x3 - 50kg.

Benk med høy kloss (medium bredt grep):

1x4 - 55kg.

1x3 - 60kg.

1x2 - 65kg.

1x1 - 67,5kg.

Sumomarkløft:

2x3 - 97,5kg.

Halvsumo på kloss:

1x3 - 80kg.

1x3 - 85kg.

Stående roing:

1x8 - 25kg.

1x6 - 30kg.

2x6 - 32,5kg.

Og her må det nevnes at jeg ikke akkurat er store morgenfuglen, så all aktivitet som skjer før klokken ti om morgenen, anses som ren galskap i mine øyne. Kroppen oppfører seg som om jeg er 80år, hodet er fortsatt i dvalemodus... Nei, det å gjøre sånt no frivillig, er det bare folk som er in to hurting themselves som kan finne på. Verden kommer nok ikke til å se meg så tidlig på gymet igjen på noen år.

Jørgen er tilbake på plattingen

Det er kanskje noen der ute som lurer på hvordan jeg fant på å begynne med styrkeløft, og det har jeg selvfølgelig et mannfolk å takke for. Kjæresten min, Jørgen, befant seg på plattingen lenge før jeg møtte han, og hele eventyret mitt med styrkeløften begynte med at jeg ble med på stevner for å heie på han. 

Nå krever det ikke noe geni, for å forstå at jeg fulgte i hans fotspor og klarte å forville meg ut på plattingen selv. Men dessverre har ikke dette eventyret bare vært en dans på roser for min bedre halvdel. Han har nemlig over en lengre periode slitt med omtrent det man kan slite med av skader, og jeg må innrømme at jeg opp til flere ganger har vært usikker på om han kommer til å kunne få noe comeback. Det beviste han i går at han kunne, og selv om vektene var lette, holdt det akkurat for å ta Jr. NM kravet. Gidder jo ikke løfte mer enn man må heller...