For litt over et år siden, noen lange, varme sommerdager, pakket jeg ned leiligheten jeg hadde hos mamma, fylte min lille 4-seter til det tøt smånips, sminke og klær ut av vinduene, FLERE GANGER, for å reise ut i verden som fersk student sammen med min kjære Jørgen. Vi reiste hele 199,5 km nordover, til et koselig, lite sted like før de norske dalførene, som blant annet Gudbrandsdalen. Du har kanskje hørt om det? De kaller det Lillehammer der, og tro det eller ei, der skulle vi trives godt!
Uansett... Det var hit vi flyttet. Til toppen av byen, i et intimt og trivelig tettbebyggelsestrøk kalt Vårsetergrenda. Her skulle vi bo i et år, før våre veier igjen skulle skilles. Og du tror kanskje nå at det var enden på visa om Jørgen og meg, men snarere tvert imot. Vi har bare rotet oss bort til hver vår studieplass. Han til Oslo og jeg til Elverum, så for de som trodde at Oslo nå var trygt; der tok dere sannelig feil.
 |
| En smakebit fra vårt koselige lille krypinn i Lillehammer. |
 |
| Jørgen <3 meg. |
Vi ankom Lillehammer med et ørlite håp om å finne ut hva vi hadde lyst til å bli når vi blir store.
Et skoleår etter, med gjennomførte arbeidskrav, beståtte eksamener og mange nye venner og erfaringer rikere, fant vi ut at vi vil bli bedre i morgen, enn vi var i går, vi vil være ørlite grann mer fornuftige enn det vi er, og vi vil bli litt mindre voksne og kjedelige enn det som er forventet av oss.
 |
Så da gjenstår spørsmålet: Vet du hva du vil bli når du blir stor?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar