Langt om lenge og lengre enn langt...

Det er rart hvordan vi hvert eneste år ser de samme mønstrene, men aldri helt klarer å lære av dem. Jeg vet så godt at oktober er overgangen fra sommermånedene til vintermånedene, og de lange dagene utveksles med de korte, men allikevel klarer jeg aldri helt å være forberedt på dette, før jeg plutselig får det kastet i trynet. Tida som ikke helt strakk til gjennom de første ni månedene av året, har kortet seg ned enda mer. For å komme til poenget; jeg vet at folk har rukket å fra grått hår siden sist jeg blogget, men her titter jeg altså innom igjen for å berolige alle bekymrede lesere med at jeg ikke har glemt at jeg har avlagt en ed til denne siden.
Så nå sitter du sikkert godt krøpet sammen under pleddet ditt med en kopp kakao som varmer godt mellom hendene dine og tenker at nå er helgen fullkommen. Hvis ikke, vil jeg anbefale deg å gjøre dette med det samme! Men i stede for å slå deg til ro med at du nå har fått en dose morsomt lesestoff å fylle dødtiden din med, ville jeg antakelig satt på en koselig film. Du skjønner det at selv om temperaturen har rukket å skifte fra pluss grader til minus grader siden sist du hørte fra meg, kommer jeg ikke til å dele alle de nye og spennende hendelsene som har skjedd i livet mitt med deg i dag. Å! Nei, nei! Ikke gråt! Det er klart at jeg vil blogge om dette, bare ikke i dag. Det er en time til jobb og resten av kvelden er fullbooket, så dette her er bare en liten teaser til hva som kommer. Så sett deg tilbake og slapp av! Nyt showet! Jeg kommer plutselig tilbake.

PS: Bloggnettsiden nekter å laste opp filmen min nå, så du får klikke deg videre via linken nedenfor istede ;)

http://www.youtube.com/watch?v=gAcnfuCP340

Den forbudte frukt

Som dedikert styrkeløfter, opplever jeg å få mange ulike spørsmål om trening og kosthold. "Hva tar du i benken?", "Kan du sette opp program for meg?" og "Er du ikke redd for å bli sånn... stor og klumpete?" er klassikere, men det oftest stilte spørsmålet er faktisk "Hvordan spiser du?".

Jo, nå skal du høre... Jeg prøver jo å få i meg så mye proteiner som mulig før trening, gjerne to-tre måltider med kylling e.l. uten noe særlig tilbehør. Jeg spiser nemlig ikke carbs før etter trening, så ris, pasta, poteter, etc. er totalt tabu før gjennomført treningsøkt. Og skal jeg unne meg dette etter trening, snakker vi en knyttneve og ikke mer, og helst fullkornsvarianter. Sukker, godteri og bakverk holder jeg meg langt unna, og fett prøver jeg å holde til det minimale.

Fikk du deg en god latter nå? Joda, jeg kan gjerne late som at jeg er så flink som beskrevet over, men de som kjenner meg, dro nok litt på smilebåndet nå. Hvem er det egentlig jeg prøver å lure? Kylling er definisjonen på kjip studentmat og stort kjedeligere kjøtt skal man lete lenge etter. Et måltid uten karbo, anses ikke som et måltid i min bok. Carbpower <3 Spør du meg er smør en redning for de fleste matretter, og flesk, salami, bacon... need I say more? *SikleSikle* Også snakker vi den store pesten da. Kaker, potetgull, iskrem, godteri. Ord som får det til å samle seg unormale mengder med vann i munnen min. Du kødder bare ikke med godteriet mitt! Og hvis sistnevnte er tabubelagt munnfyll, kan du da forklare meg hvorfor de nettopp har gitt det navnet godteri? Et ganske missledende navn med tanke på at det er så "fyfy" å spise, eller?

Missforstå meg rett. Jeg vil gjerne være flink, men jeg er tross alt bare et menneske, og fristelser finnes det nok av. Kanskje det er på tide å akseptere at fristelsene egentlig bare er gaver som bør nytes! Jeg mener... Adam og Eva gjorde det jo. Hallo, ikke engang de første menneskene på jord klarte å motstå fristelser. Hva er det som liksom gjør oss så mye bedre? 

Nei, jeg må nok innrømme at jeg har spist av den forbudte frukten selv gang på gang. Helst bare i helgene, men som regel oftere. Senest forrige uke klarte jeg å knerte fire sjokoladeplater på egenhånd. Og da snakker vi ikke av typen eventyrsjokolade altså, men de store 200g. melkesjokoladeplatene. Hvor er det jeg skal med dette? Jo, jeg er ute etter å vise alle der ute, at dere ikke er alene om å ha svake øyeblikk. Eller som jeg hadde i dette tilfellet, et totalt sammenbrudd - candywise. Jeg har disse svake øyeblikkene ganske ofte faktisk, men jeg trekker ikke meg selv ned i gjørma av den grunn. Hadde jeg skullet gjort det hver gang sprekker, ville jeg ikke oppnådd noe annet enn å bli skikkelig møkkete.

Men når dette er sagt, har jeg perioder hvor jeg virkelig er flink og erstatter de "usunne" måltidene med sunnere varianter. Jeg har til og med noen favoritter jeg bruker for å dempe sukkersuget, men dette er selvfølgelig hemmeligheter som jeg ikke tenker å dele med noen! 

Å joda, men det er klart jeg skal gjøre det! Er jo ikke gjerrig på det heller da! Tenkte faktisk jeg ville starte med å dele de enkleste variantene jeg benytter meg av, for det er kanskje de som oftest redder meg fra total fiasko. Alt annet tar for lang tid, og da er det klart at den tre literen med is ser farlig fristende ut da! 

COTTAGE CHEESE MED BÆR:

Du trenger:
- Cottage Cheese (personlig foretrekker jeg den svenske som heter Keso, fremfor Tine sin).
- Sukrin, natrin, eller annen søtning som kan erstatte sukkeret.
- Kanel.
- Frosne blåbær (du må gjerne bruke friske bær, eller tine opp de fryste bærene også, men jeg elsker kontrasten de frosne bærene gir til den myke osten). 

COTTAGE CHEESE MED YOGHURT:

Du trenger:
- Cottage Cheese.
- Frosne bær (jeg har brukt blåbær her).
- Yoghurt av valgfri smak (jeg foretrekker skogsbærvarianten så lenge jeg skal bruke blåbær).
- Sukrin, eller annen søtning.




YOGHURT AV KESAM:

Du trenger:
- Kesam (Kesella fra Sverige er noe tykkere og blir derfor ikke som en suppe når du blander den med saft).

- Yoghurt med valgfri smak (du kan også bruke jus, fun light, eller annen sukkerfattig saft).

- Bær (jeg har her brukt jordbær og jordbæryoghurt).

Synes du at yoghurten fortsatt er for syrlig, har du på et lite dryss med sukrin e.l.

Så da gjenstår det bare å slå seg ned i sofaen og nyte med god samvittighet.

Bon Apétit

Litt kos fra helga

Nå når vi har kommet inn i oktobermåned, begynner Norges studenter å kjenne på eksamenspresset som høstmånedene bærer med seg. Selv har jeg kommet opp i blant annet innebandy, og inngikk en avtale med en klassekamerat om at jeg skulle være flink å lære meg reglene i innebandy til neste time. Og med dette har jeg gleden av å meddele at jeg startet helgen på en særdeles god måte! Jeg oppsøkte lokalbiblioteket der jeg opprinnelig kommer fra, og lånte meg innebandy-boka! 

Å skryte på meg at jeg faktisk har åpnet den enda, ville kanskje bli litt i overkant kjepphøyt, men bare det å ha fått boka i hus, er jo en bragd i seg selv! Har jo tross alt bare fullført et semester snart...

Når jeg tok turen innom mor for å hilse på, ventet det meg en gledelig overraskelse. På stuebordet, lå den nye utgaven av Vakre Hjem og Interiør i all sin prakt og ropte på meg! Og beklageligvis utkonkurrerte bladet mitt boka jeg hadde lånt, så pensum måtte pent vente. Enhver annen der ute forstår vel det? Viktig å prioritere riktig!

Som nevnt i et tidligere innlegg, var jeg på besøk hos min bedre halvdel og hans tre musketerer i helgen og disse gutta har bestemt seg for å bringe one piecen tilbake til motebildet. På bildet ser vi Sindre Åseli som viser frem en rosa klassiker med glidelås hele veien opp til toppen av hetta, noe som gir gode muligheter for å gjemme bort ansiktet sitt etter en hard fyllekule, eller fordi man rett og slett har et mindre pent ansikt. Som tilbehør har han valg et par matchende termotøfler i grått med hvitt stjerneprint. Et utsøkt valg. Dommerne gir terningkast 5.

Søndagen bød på blant annet en supereffektiv treningsøkt (gjennomført på rett rundt en times tid!!!) og 80års lag til Jørgen sin mormor. En hektisk, men koselig dag.

Og som en perfekt avslutning på en koselig helg, reiste Jørgen og jeg sammen med noen venner av oss (Jørgen Aukland og fruen, Katinka), til Sverige for en real harry handel. Det ble hamstret inn både kjøtt, proteiner, vaskemiddel og ost, og etter jentenes ønske, måtte vi selvfølgelig en liten tur innom himmelen også, før vi kunne kaste inn håndkleet, for en ufrivillig tur innom tollen på vei tilbake til vårt kjære Norge.

Ingen lek for pingler; med Jørgen Aasen og André Midtby

Jeg har vært på besøk hos Jørgen og de tre andre gutta han bor med i helgen, og kan vel trygt si at jeg har fått erfare hvordan det er å campe i en skikkelig ungkarsleilighet. Mye testo, mat, lukter og klesvask og lite bekymringer. Egentlig ganske deilig skal jeg være helt ærlig.

Mens den ene gutten sitter og ser på TV på det ene rommet, sitter en annen på et annet rom og "gamer". Gjerne med dørene lukket, så vi snakker skikkelig sosiale tilstander her altså.

Og nå, når jeg ligger her på senga i den lille leiligheten, med sin egen form for sjarm, et steinkast utenfor sentrum av Oslo og skriver dagens innlegg, har jeg ufrivillig havnet midt oppe i en absurd form for tøyningsorgie, som i følge sikre kilder, skal være hverdagskost i 14b.

Her snakker vi en real Bromance. Godt å vite at det er her kjæresten min bor. 

Men det skal være sagt, at jeg har ikke bare vært vitne til dette traumatiske scenarioet i dag. Jeg har også sutret fælt fordi jeg ikke ville trene, noe jeg allikevel endte med å gjøre, og det sammen med Jørgen Aasen og André Midtby.

Både André og jeg skulle ha utstyr, og Jørgen fikk æren av å være hjelper for oss begge (btw, tusen takk for det gutten!).

Og med det er det jo klart du skal få en liten smakebit av hva slags morsomheter vi har bedrevet den dyrebare tiden vår mellom 17.00 og 20.00 med i dag.

Dagens treningsøkt:

Knebøy:

1x5 - 60kg.

1x4 - 70kg.

1x4 - 75kg.

med drakt:

1x2 - 105kg.

1x2 - 115kg.

1x2 - 125kg.

Benkpress:

1x2 - 55kg.

1x1 - 60kg

med skjorte:

1x1 - 80kg.

1x1 - 85kg - teknisk bom.

1x1 - 85kg.

1x1 - 87,5kg.

Strakmark på kloss:

3x4 - 70kg.

Tar igjen det tapte.

Nå har det gått noen dager siden mitt siste treningsinnlegg og dette skyldes helt enkelt at jeg ikke har hatt tid. For de av dere som kanskje måtte tro det, har det ingen ting å gjøre med at jeg er så superpopulær at alle vil ha en bit av meg. Nei, snarere tvert om. Det å være student, ha en jobb og i tillegg et stort ønske om å bli blant de beste i sin idrett, setter sine spor. Jeg faller nok under kategorien "De som ikke har noe liv" i Statistisk Sentralbyrå sine filer over "Spennende nordmenn".

Men nå er det en gang sånn at det er disse tingene jeg velger å fylle hverdagen min med, og utrolig nok, finnes det et lite knippe mennesker der ute, som faktisk synes at hverdagen min er interessant nok til at de gidder å lese om den. Så tusen takk skal du ha for det. 

Siden sist har du gått glipp av to treningsøkter.

Den første bestod i hovedsak av:

Knebøy:

2x4 - 72,5kg

Smalbenk:

1x3 - 47,5kg.

1x3 - 50kg.

Pushups:

3x5 - kroppsvekt + 5kg.

Omvendt flyes:

1x8 - 5kg.

1x6 - 5kg.

1x5 - 5kg.

Mens den andre var en litt mer omfattende økt:

Knebøy:

1x4 - 72,5kg.

2x4 - 77,5kg.

Benk med ben opp (medium bredt grep):

1x3 - 45kg.

2x3 - 50kg.

Benk med høy kloss (medium bredt grep):

1x4 - 55kg.

1x3 - 60kg.

1x2 - 65kg.

1x1 - 67,5kg.

Sumomarkløft:

2x3 - 97,5kg.

Halvsumo på kloss:

1x3 - 80kg.

1x3 - 85kg.

Stående roing:

1x8 - 25kg.

1x6 - 30kg.

2x6 - 32,5kg.

Og her må det nevnes at jeg ikke akkurat er store morgenfuglen, så all aktivitet som skjer før klokken ti om morgenen, anses som ren galskap i mine øyne. Kroppen oppfører seg som om jeg er 80år, hodet er fortsatt i dvalemodus... Nei, det å gjøre sånt no frivillig, er det bare folk som er in to hurting themselves som kan finne på. Verden kommer nok ikke til å se meg så tidlig på gymet igjen på noen år.

Jørgen er tilbake på plattingen

Det er kanskje noen der ute som lurer på hvordan jeg fant på å begynne med styrkeløft, og det har jeg selvfølgelig et mannfolk å takke for. Kjæresten min, Jørgen, befant seg på plattingen lenge før jeg møtte han, og hele eventyret mitt med styrkeløften begynte med at jeg ble med på stevner for å heie på han. 

Nå krever det ikke noe geni, for å forstå at jeg fulgte i hans fotspor og klarte å forville meg ut på plattingen selv. Men dessverre har ikke dette eventyret bare vært en dans på roser for min bedre halvdel. Han har nemlig over en lengre periode slitt med omtrent det man kan slite med av skader, og jeg må innrømme at jeg opp til flere ganger har vært usikker på om han kommer til å kunne få noe comeback. Det beviste han i går at han kunne, og selv om vektene var lette, holdt det akkurat for å ta Jr. NM kravet. Gidder jo ikke løfte mer enn man må heller... 

Med treningen som religion

Klokken er slagen 17.30 og det røde toget tøffer rolig inn på stasjonen. Dørene åpnes og du veltes over ende av utålmodige sjeler som vil hjem til sine lune sofaer og nyte et varmt måltid og noen late timer foran TV'en, før dagen i dag spilles i reprise i morgen. Strømmen av mennesker er som en lenke, og du slepes ufrivillig med. Dere passerer det lokale gymet og oppmerksomheten din suges mot det store, blanke vinduet, og med makt, klarer du å bryte lenken og du blir stående og se inn. Du ser de store, skumle treningsapparatene som danner et rom som minner faretruende om et torturkammer. De svette menneskene som løper som noen gale i et forsøk på å fange gulrøttene som henger foran nesene på dem. De store loddene av noen vekter, som blir løftet opp, for så og legges ned igjen, løftes opp og legges ned igjen... og igjen... og igjen... Og dette gjør disse menneskene ukentlig! Kanskje til og med daglig! Tortur av egen fri vilje... På jevnlig basis... "For et liv" tenker du, men du blir stående og skue fascinert over den merkelige folkemengden. Det er noe annerledes med disse menneskene. De er fanget, men ser samtidig så fri ut.

Selv om hver fiber i kroppen din stritter i mot, begynner bena dine å bevege seg. Til å begynne med ganske rolig, men så tar de over all kontroll, og hvert skritt er litt mer bestemt enn det forrige. Døra til gymet kommer stadig nærmere og før du vet ordet av det, står du iført treningstøy og har vekter på ryggen. Det går opp for deg at nå er det for sent å snu. Du er nå fanget i din egen jakt på din egen gulrot, og du skjønner at dette er en jakt du ikke kommer til å komme ut av igjen.

For deg som kjenner deg igjen i dette, ser du antakelig på deg selv som en dyrker av treningen.

Spørsmålet er bare hvilken religion du hører til. Det finnes jo så mange. Vi har blant annet styrkedommen , hvor 1. bud lyder som følger: "Du skal ikke klage, bare løfte". Kondislam hvor man dyrker alt som kan gi en pustevansker, og hvor konstant trening i flere timer, er noe som foretrekkes. Crossfitisme der det helligste av det hellige er å være best i alt. Og selvfølgelig De Tre Store, som baserer seg på rytme, eleganse og perfeksjon. Nemlig dansisme, turndom og akrobatisme. 

Innenfor hver religion finnes det utallige ulike leveregler og teknikker, og med dette følger det selvfølgelig også utallige ulike meninger om hva som er den "korrekte" måten å gjøre ting på. Ikke nok med det, men som trofaste følgere av vår religion, følger vi byttet vårt med sultne blikk, og med ville håp om å hjernevaske så mange nye, uvitende og naive stakkarer som mulig, slik at vår tro vil bli den største.

Som i alt annet, finnes det ekstremister også innenfor den idrettslige tro, og de fleste av disse kamuflerer seg som hobbymosjonister for å gli inn i folkemengden, mens et mindretall gjør alt de kan for å gjøre skillet mellom amatør og mester så tydelig som overhodet mulig. Innenfor begge gruppene, finner vi to egne kategorier for ekstremister. Vi har ViktigPetter'ne, som angriper deg når du minst venter det, for så å bombardere deg med kommentarer om alt du har gjort feil på treningen din hittil i dag. Dette høres kanskje ille nok ut for de som ennå ikke har opplevd dette, men tro meg; Dette er en av de mindre barbariske måtene ekstremistene trår frem på. Vi har nemlig også De Nådeløse. Deres måte å trå frem på er så hinsides ondskapsfull, at det får det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver som har opplevd dette. De måler deg fra topp til tå, registrerer hver eneste bevegelse du gjør, gir deg et giftig blikk, snur seg til flokken sin og... himler med øynene. Teknikken din kan være aldri så fin den, men har du først vært så uheldig å havne i en av De Nådeløse's synsrekkevidde, vil du fort merke at alt som utøves på noen annen måte enn hva de dyrker, anses som tåpelig og høyst religiøst ukorrekt. Og dette er ikke noe du kan argumentere deg bort ifra. Deres måte er den eneste måten...

Et sted på veien, har disse ekstremistene glemt bort at trening for noen ikke bare er for treningens skyld. Nei, for noen handler det om så mye mer... For noen handler det om IDRETT. Og det ikke alle har forstått, er at ulike idrettsgrener, krever ulik gjennomføring av ulike øvelser for at utøveren skal kunne bli best mulig i sin gren.

Senest i går, opplevde jeg å møte på De Nådeløse. Jeg hadde en helt vanlig treningsøkt med bøy og benk, og det første jeg opplevde, var en giftig kommentar fra treneren til en som trente ved siden av meg, om at det var "helt unødvendig å gå noe dypere enn 90grader i kneleddet i en knebøy", og at han syntes "det å dabbe i bunn, gjorde at repetisjonene ble for raske". Dette var ord som aldri ble sagt direkte til meg, men han kunne like gjerne festet en lapp i panna mi med påskriften "I'M DOING THIS ALL WRONG", fordi det var så tydelig at kommentarene var rettet mot mitt lille hjørne. Til informasjon, så er det høyst nødvendig for enkelte (gjerne flere også) å bøye med mer enn 90grader i kneleddet. Det er nettopp det øvelsen går ut på. Hensikten med treningen forsvinner på en måte litt, hvis du trener øvelsen grunnere enn hva den må være for å få løftet konkurransegodkjent... Men ingen sure miner herfra altså.

Litt senere i økta, etter jeg hadde kjørt benk, fikk jeg høre fra en annen, som heldigvis lever i omtrent samme tro som meg, at noen klassekamerater hadde kommentert oppspennet mitt i benken og mente at jeg kommer til å ødelegge meg selv en dag. Ja vel. Hvis du helt ærlig mener det, så hvorfor ikke komme til meg og fortelle meg det i stedet for å si det til flokken din? Hadde jeg vært totalt clueless på hva det er jeg driver med, er sjansene for at jeg hadde funnet ut dette på egenhånd, før jeg faktisk ville ødelagt meg, minimale, så lenge ingen sier ifra!

Nå skal det sies at jeg er såpass trygg på det jeg gjør, at De Nådeløse's håpløse forsøk på å vippe meg av pinnen, stort sett er forgjeves. Men situasjonene fikk meg til å tenke på hvordan dette har blitt et stadig økende problem. For en ny og litt usikker person, vil dette antakelig føles så ubehagelig, at sjansene for at personen kommer tilbake, er minimale. I stede for å hviske og tiske dersom noe ser skadelig ut, hvorfor ikke gå bort å hjelpe personen? I stede for å hovere over de nye, hvorfor ikke ønske dem velkommen? I stede for å forsøke å hjernevaske alle til å tro at kun en måte er korrekt, hvorfor ikke åpne seg og være litt nysgjerrig på hvordan andre trener? I stede for å fryse ut, eller mobbe de som har valgt en helt annen "religion", hvorfor ikke ta lærdom og inspirasjon fra deres "leveregler"? Kanskje kan du bruke løping på en måte i treningen din for å få økt eksplosivitet i muskulaturen? Kanskje kan du bruke styrketrening for å bedre tråkket ditt på sykkel? Kanskje kan du til og med gjøre noe helt annet til en forandring, bare for å holde motivasjonen oppe?

Vi har da alle vært "rene" en gang, men den plutselige økningen av selvtillit som treningen fører med seg, kan for noen bli så overveldende, at de mister en bit av seg selv på veien og deres nye religion begynner sakte men sikkert å ta over plassen til deres gamle personlighet. 

Hensikten min med dette innlegget, er ikke å rette noen finger mot noen spesifikke grupper i samfunnet, men snarere å åpne øynene for de av dere som kjenner dere angrepet av det jeg til nå har skrevet. Kanskje tenker dere dere om to ganger, før dere stirrer den stakkars, nye, litt usikre personen i hjørnet, i senk, eller skremmer vekk alle de ivrige sjelene som faktisk har turt å våge seg inn på gymet, tross alt ubehag de vet det vil kunne medføre. For når alt kommer til alt, samme hvilken religion vi måtte høre til, er vel målet vårt å få så mange som mulig opp av sofaen og inn på gymet?

Prosjekt "Pallplass på Jr. NM 2013" er i gang.

I slutten av november, kommer jeg til å delta på mitt første og siste Junior NM i styrkeløft, og målet mitt er da selvfølgelig å havne på pallen.
Er ferdig med mengden nå, og startet med oppkjøring mot stevnet på mandag.
Nå blir det all hard work frem mot november, sånn at NM kan bli, for å sitere kjæresten min, "blæstinbitchassawesome".