En reise til Island for å hente hjem sølv, lakris og ære

Nå har jeg klødd i fingrene i over en uke, etter å få lagt ut dette innlegget. Unnskyldningen min for at jeg er treg denne gangen, er at surrehuet som jeg er, klarte å legge igjen laderen til PC’en, hos min kjære i Oslo. Altså har jeg levd en uke med en PC, uten strøm… Jeg regner ikke med at jeg trenger å utdype noe videre for dagens teknologiske vidunderbarn, hvilken påkjenning dette kan være.

Der min kjære leser, har du altså grunnen til at det ikke har blitt lagt ut noe skryteinnlegg fra nordisk på Island før nå. Jeg ville dessuten legge ut bilder fra turen hver dag på Instagram, men nå som vi allerede har fått konstatert at jeg er et surrehue, ser jeg ingen grunn for å legge skjul på at jeg klarte å legge igjen mobiltelefonen min i Norge den helgen. Derav, ingen daglige oppdateringer.

Som du kanskje har skjønt av de siste innleggene mine, var jeg på en slags diett før jeg reiste til Island. Ikke direkte for å gå ned i vekt, men for å se hvordan kroppen min ville respondere på å spise ren mat. Denne eksperimenteringen, angrer jeg litt på i ettertid. Ikke fordi jeg ikke har kjent en positiv endring av bl.a. energinivå og selvfølelse, men fordi jeg tapte en del av den «massen» som jeg var vandt til å fylle draktene med under trening. Burde strengt talt kanskje ventet til etter nordisk med dette, da jeg i tillegg alltid stresser av meg minst en kilo rett før stevner. Kort sagt, mistet jeg mye av det trykket som jeg hadde kjent i draktene før vi dro.

Jeg antar at det ikke vil være en overdrivelse å si at oppvarmingsløftene på stevnet, var hinsides dårlige, noe som bidro til at jeg stilte på plattingen med en selvtillit lik null. Heldigvis har jeg et hode som er veldig tilpasningsdyktig, og selv om jeg aldri kom helt i den modusen jeg pleier, klarte jeg i hvert fall å omstille meg såpass at jeg dro i land perser i alle tre løft. Det vil si, at jeg innser at jeg ikke har lov til å klage på mitt første internasjonale stevne.

De personlige rekordene mine ble seende slik ut:

Knebøy:

Fra 162,5 på NM – 170kg nå

Benkpress:

Fra 85kg på NM – 90kg nå (endelig satt den)

Markløft:

Fra 152,5kg på NM – 155kg nå

Totalt:

Fra 400kg på NM – 415kg nå

Filmen ser du her

Kort oppsummert reiste jeg fra Island med en individuell sølvmedalje rundt halsen, og en stor, feit pokal i gull, som det norske jentelaget dro i land som beste lag. 

Vel, teknisk sett dro jeg ikke hjem med pokalen, men jeg har den ihvertfall med meg i sinnet! Sammen med de norske landslagsjakkene. Å, hvor jeg fantaserer om å eie min helt egne, røde landslagsjakke, men for å fortjene en sånn, må jeg først dra i land "jakkekravet". Eller hva, jenter?