På hjul med frøken Hokholt

Når jeg sier substantivet "skole", regner jeg med at dine assosiasjoner til ordet går mot bøker, lange dager i klasserommet, tørrprekener fra trøtte lærere, også videre... Jeg vet ihvertfall at dette var mine assosiasjoner til ordet "skole" før jeg begynte å studere.

Her jeg sitter nå, må jeg innrømme at denne assosiasjonen var ganske fjern fra sannheten... i mitt tilfelle ihvertfall. Skolehverdagen min består så langt ifra kun av lesing, klasserom og trøtt undervisning. Vi har i aller høyeste grad en skolehverdag preget av samhold, hygge og praktiske emner. Deriblant friluftsliv (og det det måtte medbringe).

Vår første ordentlige klassetur, skjedde, som du kanskje har forstått, på to hjul. 

Vi sov henholdsvis i gapa-huk, eller under stjernene, og ble godt kjent med både mygg og knott i løpet av den første natta (som du kan se av bildet under).

Myggstikk på alternativt sted, aka naturens svar på botox (og nei, overleppa mi ser normalt ikke ut som noe du kunne revet av ansiktet til Big Ang). Kutter riktignok ned litt på botox regninga, men klør no' inni gamperæva.

Go' jentene, Emma og Anita koser seg i solveggen.

Radarparet Milli og Merin i matchende hoodies. Et must når man skal på tur i skog og mark!

Med 45 liters sekk på ryggen, fungerende sykkel mellom bena, fantastisk flotte klassekamerater og en høstsol som glimter med sitt nærvær og varme vesen, kjennes livet ganske allright.
Alt i alt er det kanskje ikke så aller verst å være student?

Ut på tur, aldri sur

Når man skal på obligatorisk tur med klassen, må det mest nødvendige handles inn. I dag bærer det ut på tre dagers sykkeltur med masse herlige klassekamerater, og når man skal sove i gapahuk i Guds frie natur, er det klart at man må ha en rosa sovepose fra McKinley, Lilla og svarte Gore-Tex sko fra NestFit, en 40liters ryggsekk fra McKinley og en splitter ny, super lekker, lilla regndress. Jeg kommer til å bli den tøffeste baben i løypa!

 

Det kommer kanskje ikke som noe stort sjokk når jeg sier at jeg er en smule glad i å shoppe. Jeg er tross alt en jente med visse behov. Hadde jeg hatt ubegrenset med penger, ville det gått varmt i plastikken noen ganger, og når jeg ser alt det stilige treningstøyet der ute, som jeg sååå gjerne skulle hatt i skapet mitt, men som jeg ikke har, er det klart det kribler litt i lommeboken. Handleturene i sportsbutikkene i dag, gjorde ikke ting noe lettere akkurat. Heldigvis klarer jeg å begrense meg i noen grad, så i stede for å kjøpe alt jeg ville ha, lagde jeg en fotocollage som jeg kan sikle over daglig.

Disse plaggene står øverst på ønskelista mi for øyeblikket:

1) Turkis Shape Lydia Anti-Shake tights, fra X-life

2)DCore FT Grafitti Shorts, fra X-life

3) Rosa og svart tights, fra Kari Traa

4) Adidas Studio Power Laces tights i rosa, fra X-life

5) Better Bodies oransje Contrast hotpants, fra X-life

6) Better Bodies Cammo long tights, fra X-life

7) Turkis tights, fra Kari Traa

8) Reebok DST leggings i blå, fra X-life

9) Hight top boxing shoes, fra Everlast

En reise til Island for å hente hjem sølv, lakris og ære

Nå har jeg klødd i fingrene i over en uke, etter å få lagt ut dette innlegget. Unnskyldningen min for at jeg er treg denne gangen, er at surrehuet som jeg er, klarte å legge igjen laderen til PC’en, hos min kjære i Oslo. Altså har jeg levd en uke med en PC, uten strøm… Jeg regner ikke med at jeg trenger å utdype noe videre for dagens teknologiske vidunderbarn, hvilken påkjenning dette kan være.

Der min kjære leser, har du altså grunnen til at det ikke har blitt lagt ut noe skryteinnlegg fra nordisk på Island før nå. Jeg ville dessuten legge ut bilder fra turen hver dag på Instagram, men nå som vi allerede har fått konstatert at jeg er et surrehue, ser jeg ingen grunn for å legge skjul på at jeg klarte å legge igjen mobiltelefonen min i Norge den helgen. Derav, ingen daglige oppdateringer.

Som du kanskje har skjønt av de siste innleggene mine, var jeg på en slags diett før jeg reiste til Island. Ikke direkte for å gå ned i vekt, men for å se hvordan kroppen min ville respondere på å spise ren mat. Denne eksperimenteringen, angrer jeg litt på i ettertid. Ikke fordi jeg ikke har kjent en positiv endring av bl.a. energinivå og selvfølelse, men fordi jeg tapte en del av den «massen» som jeg var vandt til å fylle draktene med under trening. Burde strengt talt kanskje ventet til etter nordisk med dette, da jeg i tillegg alltid stresser av meg minst en kilo rett før stevner. Kort sagt, mistet jeg mye av det trykket som jeg hadde kjent i draktene før vi dro.

Jeg antar at det ikke vil være en overdrivelse å si at oppvarmingsløftene på stevnet, var hinsides dårlige, noe som bidro til at jeg stilte på plattingen med en selvtillit lik null. Heldigvis har jeg et hode som er veldig tilpasningsdyktig, og selv om jeg aldri kom helt i den modusen jeg pleier, klarte jeg i hvert fall å omstille meg såpass at jeg dro i land perser i alle tre løft. Det vil si, at jeg innser at jeg ikke har lov til å klage på mitt første internasjonale stevne.

De personlige rekordene mine ble seende slik ut:

Knebøy:

Fra 162,5 på NM – 170kg nå

Benkpress:

Fra 85kg på NM – 90kg nå (endelig satt den)

Markløft:

Fra 152,5kg på NM – 155kg nå

Totalt:

Fra 400kg på NM – 415kg nå

Filmen ser du her

Kort oppsummert reiste jeg fra Island med en individuell sølvmedalje rundt halsen, og en stor, feit pokal i gull, som det norske jentelaget dro i land som beste lag. 

Vel, teknisk sett dro jeg ikke hjem med pokalen, men jeg har den ihvertfall med meg i sinnet! Sammen med de norske landslagsjakkene. Å, hvor jeg fantaserer om å eie min helt egne, røde landslagsjakke, men for å fortjene en sånn, må jeg først dra i land "jakkekravet". Eller hva, jenter?