En nominasjon verdig

I disse tider hvor nominasjoner og utfordringer til å bade i sjøen hagler rundt oss, valgte jeg i går å sette ned foten og tok et lite opprør med trenden.

Nå vil jeg ikke ha på meg noe rykte om at jeg er feig eller noe her altså. Jeg kan gjerne ta en dukkert jeg også, men jeg ser ikke helt hensikten med å dele med alle og enhver akkurat hvor fælt det er å bli kald på tottetassene, eller hvor flink man er som faktisk gjennomfører. I tillegg ser jeg på trenden som et slibrig forsøk på å snylte til seg alkohol, eller en finere middag som overhode ikke er fortjent i mine øyne… Newsflash: å bade er noe folk har gjort frivillig i generasjoner uten noe større behov for å profilere seg selv og egen innsats.

Misforstå meg rett altså. Dette er ikke noe jeg er bitter for, eller som irriterer meg i noen større grad. I starten syntes jeg faktisk det var litt underholdende med alle som stilte opp foran kamera iført bare et lite tøystykke, eller blanke messingen og hakket tenner mens de forbarmet seg over den luringen som nominerte dem til å hoppe i sjøen, samtidig som de uten å nøle, sendte utfordringen videre til en haug av andre folk, som innen 24 timer, ville stå på bryggekanten å kjøre en nøyaktig reprise av det førstemann så bittert måtte, for å slippe unna alkoholgjeld til sine gode venner (#trekkepustenpause). 

Når det er sagt, er det begrenset hvor mange ganger samme ting kan være morsom, og når det for ørtifjørtende gang i løpet av en dag popper opp en ny film, med akkurat samme replikkene, bare noen andre navn, kjenner jeg at det ikke er så farlig at nettverket har tatt seg en litt for tidlig sommerferie.

I og med at jeg innledningsvis skrev at jeg har bestemt meg for å ta et opprør med denne trenden, lurer du kanskje litt på hvorfor jeg i det hele tatt har tatt meg bryet med å skrive om dette. Svaret er egentlig ganske enkelt, for jeg antar at med den eskaleringen som har skjedd de siste dagene, er det vel bare et tidsspørsmål før denne pesten rammer meg også. Jeg vil derfor ha det skrevet svart på hvitt at jeg ikke ønsker å motta noen såkalt «nominasjon», med mindre det har å gjøre med noe fantastisk jeg har gjort, som faktisk fortjener en ordentlig nominasjon… Sånn som til «Miss Universe», eller Nobels fredspris for eksempel.

Skulle du allikevel ikke klare å motstå fristelsen til å «nominere» meg, tar jeg selvfølgelig imot utfordringen, men ikke forvent å se noen film av det på Facebook. Du kommer ikke til å få noe håndfast bevis på at jeg faktisk har gjennomført. Med andre ord, får du bare ta det for god fisk at dersom jeg sier at jeg har gjort det, så har jeg gjort det… Ingen skal få noe brett med øl fra meg, og skal jeg investere i en god vin, eller middag, skal jeg da for pokkern meg ha den selv… Ikke er jeg interessert i å holde liv i denne ilden heller, så du vil heller ikke få se noen videre «nominasjoner» fra denne kanten. Altså, venner og familie av Christina Hokholt Person; Jeg kan stolt meddele at dere er trygge fra «nominasjon» til å bade innen 24 timer.

Og mens alle dere andre har vært opptatt med å vise verden at dere har vært så flinke og badet i sjøen, har jeg selv vært i svømmehall og tatt livbergingsprøva og kost meg i mitt eget badekar, med akkurat passe temperert vann og et nydelig glass med hvitt.

 

God bading videre! Morna!