Da har vi kommet godt i gang med det nye året og vi vet alle at med dette følger nye løfter om å bli bedre utgaver av seg selv, med alt det måtte innebære. Det er jo forsåvidt både fint og flott og meget bra at man har nok selvinnsikt til å ønske og legge om dårlige vaner til det bedre, men nok selvinnsikt til å kunne se at vi i utgangen av februar vil ha glemt alt om både nyttårsforsetter og dårlige vaner, det har vi ikke. Vi er fanger av vår egen naivitet, repriser av oss selv. Det har rett og slett blitt hakk i plata...
Den største feilen vi gjør er at vi bare håper at vi skal klare å gjennomføre forsettene våre dette året. Noen av oss tror til og med på at vi skal kunne gjøre det bedre i år enn i fjord, men hvor mange av oss VET at vi rundt samme tid neste år, vil ha oppnådd de målene vi var ute etter å nå? Nettopp... De fleste av oss vet allerede det øyeblikket vi sier forsettene høyt til oss selv, at "Dette er noe jeg ikke kommer til å klare." Å gå inn med en innstilling om at man bare tror og håper at ting vil forandre seg... vel, vi har i løpet av vår livslange erfaring lært at det bare ikke holder. Så hvorfor ikke prøve å lære noe fornuftig av disse erfaringene også? Som at vi kanskje har en tendens til å være ørlite grann ambisiøse og gaper over for mye på en gang.
Jeg bestemte med tidlig i januar for å gå i meg selv og finne én ting som er enormt viktig for meg, én ting som jeg skal jobbe meg mot i løpet av 2014 og derifra finne meg små delmål som kan være med på å oppnå dette.
"Oi! Hva da?" tenker sikkert dere i stor entusiasme og med høye forventninger... Jeg kan med en gang si at jeg har lagt fra meg alle de kjedelige, ordinære forsettene som at jeg skal finne sommerkroppen FØR sommerferien er ferdig, at jeg skal slutte å spise usunt, at jeg skal få mer orden på livet mitt, at jeg skal bli flinkere til å prioritere, at jeg skal bli flinkere til å si ja til nye ting og nei til det som forventes av meg, at jeg skal bli flinkere til BLA, BLA, BLAAA... Vi har alle hørt det før, og vi vet alle at mål uten noen større gevinst, er gårsdagens nyheter.
Jeg trenger vel kanskje ikke gå noe mer inn på dette... Dere har skjønt hva som IKKE er målene mine for 2014. Så hva
er egentlig målet mitt? Jo, nå skal du høre; jeg vil slutte å være middelmådig. For hvorfor være middelmådig når du kan være best? - Jeg vil bli best i styrkeløft, men hvordan skal jeg klare å mestre det? Ved å gjøre det lille ekstra... Det som ingen andre gjør. Jeg må derfor bli enda mer dedikert, enda litt mer fokusert, enda litt strengere med meg selv og til å begynne med, enda litt flinkere til å spise.
Sammenliknes jeg med den gjennomsnittlige jente på min størrelse, er jeg kanskje som storspiser og regne, men sannheten er at jeg er enormt dårlig på å få i meg den maten og næringen jeg trenger. Det er ikke det at jeg ikke er glad i mat. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg spist 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Problemet mitt er det at jeg har enormt liten fantasi på kjøkkenet, liten tålmodighet og en inntekt som ikke svarer til det jeg helst skulle dytta i trynet hver dag. Jeg skal derfor bruke tid dette året på bl.a. å forsøke å finne enkle, raske, gode og næringsrike retter som egner seg for idrettsutøvere som sliter med matlysten, fantasien, eller en slank lommebok.
Lettvin frokost
Knekkebrød med spinat, skinke, ost, reddiker og paprika er kanskje en av de raskeste og enkleste frokostene jeg kan komme på. Mat smaker sjeldent godt på morgenen, men det er utrolig hva et litt "forseggjort" måltid kan gjøre med apetitten. Det sies jo at vi også spiser med øynene. Litt sukkererter, eller gulrøtter ved siden av og en smoothie av blåbær, banan, frokostjus, proteinpulver og lime, så har du en fullkommen frokost.
Restemiddag av det som finnes i kjøleskapet etter uka
Det ville ikke vært noen løgn å si at kjøleskapet mitt er en smule trist på slutten av uka. Når jeg skulle lage middag i går, måtte jeg derfor improvisere med det jeg hadde igjen.
Til puréen brukte jeg:
Tre poteter
To epler
Smør
Nykvernet salt og pepper
Til sausen brukte jeg:
En klatt smør
Et halvt glass frokostjus
Litt sitronsaft for syrligheten sin del
Nykvernet salt og pepper
To spiseskjeer mel
Og ellers brukte jeg:
160g ytrefilet av svin
Som jeg marinerte i:
En teskje honning
En teskje sennep
To spiseskjeer frokostjus
Slik gjør du:
1) Start med å vaske og skrelle både potetene og eplene. Deretter skjærer du de opp i terninger og heller potetterningene i en gryte med kokende vann. Når potetene begynner å nærme seg ferdig, heller du eplene oppi en egen kjele med kokende vann. Når både potetene og eplene er kokt møre, heller du de i en blender e.l. og har oppi ønsket mengde smør. Ha i salt og pepper til slutt og bland sammen.
Tips: Blir puréen for stiv, kan du tilsette litt av kokevannet fra eplene.
2) Ingrediensene til marinaden blandes sammen og pensles på kjøttet (helst noen timer før servering). Kjøttet pannestekes på middels varme til du oppnår ønsket resultat.
3) Og mens kjøttet stekes, er det på tide å starte på sausen.
Smelt smør i en kjele og tilsett frokostjus og sitronsaft. Bland så inn mel og krydder og gi blandingen et oppkok under omrøring. Sausen er ferdig når den har tyknet til litt.
Woilla. Enkel restemiddag på bordet.
