Proteinrike eple- og bananpannekaker - uten melk

Nei, jøss! Har du sett på makan? Her kommer det nok et sjeldent innlegg fra denne frøkna. Og hva er unnskyldningen min for å ha vært sløv med innleggene mine denne gangen da?
Jo, det skyldes rett og slett en PC som lever livet på sine egne premisser, som velger selv når den vil sove, og selv når den vil lystre... Med andre ord er PC'en min som kvinnfolk flest om dagen; Det er ikke bare å trykke på en knapp når man vil ha noe...

Dagens innlegg blir nokså kort, og det skal ikke handle om noe mer spennende enn en oppskrift på pannekaker som jeg lovet @mrtenten og @marenfriis at jeg skulle legge ut for tre dager siden. Ups!

Jeg kan på forhånd si at oppskriften blir litt på måfå, ettersom jeg personlig ikke er spesielt flink til å forholde meg til hverken oppskrifter eller bruksanvisninger, men heller prøver meg frem til jeg får det resultatet jeg vil (og noen ganger som jeg kanskje ikke helt vil...).

Men her kommer ihvertfall oppskriften på eple- og bananpannekaker, så godt jeg kan huske:

Proteinrike eple- og bananpannekaker uten melk:

Denne oppskriften gir ca. 8-10 små pannekaker

Til pannekakene trenger du:

2 stk. epler

1 ts. kanel

2 stk. bananer

3 hele egg

1-2 scoops Bakepro (bakeprotein)

1 ts. bakepulver
2 ss. sukrin

1-2 never havregryn

Ukjent mengde grovt mel (etter eget ønske) - jeg tilsatte mel til jeg syntes røra var passe tykk.

Til syltetøyet trenger du:

1 dl. frosne jordbær

1-2 ss. sukrin

1 ts. sitron/limejus

Fremgangsmåte:

1) Start med å skrelle eplene og dele de opp i passe tynne epleskiver. Deretter fjerner du kjernen slik at du får 8-10 fine epleringer og har et dryss kanel over dem.

2) Mos banene til de får en bløt og fin konsistens.

3) Tilsett de tre eggene og rør godt sammen.

4) Deretter tilsetter du bakeprotein, sukrin, bakepulver, havregryn og ønsket mengde mel.

5) Dypp eplebitene i røra, slik at de er helt tildekket og legg de i en varm stekepanne (ikke for varm! Da svir du dem. Jeg bruker nest-nest sterkeste varme på komfyren, og dekker til stekepanna med et lokk.). For å få en jevn og fin pannekake, fyller du røre i epleringenes kjerner, slik at det ikke lenger er et synlig hull i pannekaken. - Epleringene bestemmer omkretsen på pannekakene, så ikke bruk for mye røre.

6) Mens pannekakene stekes, heller du jordbærene i en kjele og tiner dem opp under omrøring. For å få et mer flytende resultat, moste jeg bærene med en gaffel.

7) Når bærene er mer eller mindre tint, tilsetter du sukrin og sitron/limejus.

8) Når pannekakene er ferdig stekt, er det bare å helle over ønsket mengde syltetøy og nyte med GOD samvittighet!

Bon Apetit!

Winter Wonderland

Nå er det like før vi står overfor et sesongskifte igjen. Hvordan vet jeg dette? Jo, du skjønner det at, i tillegg til at kalenderen min kan informere meg om at vi nærmer oss overgangen fra oktober til november, så har jeg fått min årlige kløe etter å ominnrede mitt lille krypinn. Jeg får dette behovet rundt denne tiden hvert eneste år. Og jeg skulle gjerne skrytt på meg at dette er et instinkt som følger med høstsesongen, men jeg må bare være ærlig å innrømme at dette nok går mer på at det nærmer seg eksamener, og jeg heller skulle gjort alt annet enn å grave nesa mi ned i pensum. Så jeg har brukt dagen på å gjøre akkurat det. Altså alt annet enn å grave nesa mi ned i pensum…

For hva er vel bedre enn litt vinterinspo for å få et avbrekk fra sin egen fornuft?

Hadde det nå vært sånn at jeg hadde hatt min egen selveierleilighet i stede for en «leie»-leilighet nå, så hadde jeg nok gått løs på både vegger og tak med malerkost, god spirit og duse, varme farger. Så frem til jeg er ferdig med skole, er det kanskje mest fornuftig å ikke eie noe som helst.

Og bare sånn at vi har det på det rene, så er jeg et vinterbarn av natur. Jeg simpelthen ELSKER vinteren, og da er det klart at jeg må dele min lidenskap for det eventyrlige vinterhalvåret med deg, så bare sånn for sikkerhets skyld, har jeg klippet sammen en liten filmsnutt av noen av de fineste vinterbildene jeg klarte å finne på INTERNETTET sammen med en UTROLIG chill sang.

Enjoy!

På hjul med frøken Hokholt

Når jeg sier substantivet "skole", regner jeg med at dine assosiasjoner til ordet går mot bøker, lange dager i klasserommet, tørrprekener fra trøtte lærere, også videre... Jeg vet ihvertfall at dette var mine assosiasjoner til ordet "skole" før jeg begynte å studere.

Her jeg sitter nå, må jeg innrømme at denne assosiasjonen var ganske fjern fra sannheten... i mitt tilfelle ihvertfall. Skolehverdagen min består så langt ifra kun av lesing, klasserom og trøtt undervisning. Vi har i aller høyeste grad en skolehverdag preget av samhold, hygge og praktiske emner. Deriblant friluftsliv (og det det måtte medbringe).

Vår første ordentlige klassetur, skjedde, som du kanskje har forstått, på to hjul. 

Vi sov henholdsvis i gapa-huk, eller under stjernene, og ble godt kjent med både mygg og knott i løpet av den første natta (som du kan se av bildet under).

Myggstikk på alternativt sted, aka naturens svar på botox (og nei, overleppa mi ser normalt ikke ut som noe du kunne revet av ansiktet til Big Ang). Kutter riktignok ned litt på botox regninga, men klør no' inni gamperæva.

Go' jentene, Emma og Anita koser seg i solveggen.

Radarparet Milli og Merin i matchende hoodies. Et must når man skal på tur i skog og mark!

Med 45 liters sekk på ryggen, fungerende sykkel mellom bena, fantastisk flotte klassekamerater og en høstsol som glimter med sitt nærvær og varme vesen, kjennes livet ganske allright.
Alt i alt er det kanskje ikke så aller verst å være student?

Ut på tur, aldri sur

Når man skal på obligatorisk tur med klassen, må det mest nødvendige handles inn. I dag bærer det ut på tre dagers sykkeltur med masse herlige klassekamerater, og når man skal sove i gapahuk i Guds frie natur, er det klart at man må ha en rosa sovepose fra McKinley, Lilla og svarte Gore-Tex sko fra NestFit, en 40liters ryggsekk fra McKinley og en splitter ny, super lekker, lilla regndress. Jeg kommer til å bli den tøffeste baben i løypa!

 

Det kommer kanskje ikke som noe stort sjokk når jeg sier at jeg er en smule glad i å shoppe. Jeg er tross alt en jente med visse behov. Hadde jeg hatt ubegrenset med penger, ville det gått varmt i plastikken noen ganger, og når jeg ser alt det stilige treningstøyet der ute, som jeg sååå gjerne skulle hatt i skapet mitt, men som jeg ikke har, er det klart det kribler litt i lommeboken. Handleturene i sportsbutikkene i dag, gjorde ikke ting noe lettere akkurat. Heldigvis klarer jeg å begrense meg i noen grad, så i stede for å kjøpe alt jeg ville ha, lagde jeg en fotocollage som jeg kan sikle over daglig.

Disse plaggene står øverst på ønskelista mi for øyeblikket:

1) Turkis Shape Lydia Anti-Shake tights, fra X-life

2)DCore FT Grafitti Shorts, fra X-life

3) Rosa og svart tights, fra Kari Traa

4) Adidas Studio Power Laces tights i rosa, fra X-life

5) Better Bodies oransje Contrast hotpants, fra X-life

6) Better Bodies Cammo long tights, fra X-life

7) Turkis tights, fra Kari Traa

8) Reebok DST leggings i blå, fra X-life

9) Hight top boxing shoes, fra Everlast

En reise til Island for å hente hjem sølv, lakris og ære

Nå har jeg klødd i fingrene i over en uke, etter å få lagt ut dette innlegget. Unnskyldningen min for at jeg er treg denne gangen, er at surrehuet som jeg er, klarte å legge igjen laderen til PC’en, hos min kjære i Oslo. Altså har jeg levd en uke med en PC, uten strøm… Jeg regner ikke med at jeg trenger å utdype noe videre for dagens teknologiske vidunderbarn, hvilken påkjenning dette kan være.

Der min kjære leser, har du altså grunnen til at det ikke har blitt lagt ut noe skryteinnlegg fra nordisk på Island før nå. Jeg ville dessuten legge ut bilder fra turen hver dag på Instagram, men nå som vi allerede har fått konstatert at jeg er et surrehue, ser jeg ingen grunn for å legge skjul på at jeg klarte å legge igjen mobiltelefonen min i Norge den helgen. Derav, ingen daglige oppdateringer.

Som du kanskje har skjønt av de siste innleggene mine, var jeg på en slags diett før jeg reiste til Island. Ikke direkte for å gå ned i vekt, men for å se hvordan kroppen min ville respondere på å spise ren mat. Denne eksperimenteringen, angrer jeg litt på i ettertid. Ikke fordi jeg ikke har kjent en positiv endring av bl.a. energinivå og selvfølelse, men fordi jeg tapte en del av den «massen» som jeg var vandt til å fylle draktene med under trening. Burde strengt talt kanskje ventet til etter nordisk med dette, da jeg i tillegg alltid stresser av meg minst en kilo rett før stevner. Kort sagt, mistet jeg mye av det trykket som jeg hadde kjent i draktene før vi dro.

Jeg antar at det ikke vil være en overdrivelse å si at oppvarmingsløftene på stevnet, var hinsides dårlige, noe som bidro til at jeg stilte på plattingen med en selvtillit lik null. Heldigvis har jeg et hode som er veldig tilpasningsdyktig, og selv om jeg aldri kom helt i den modusen jeg pleier, klarte jeg i hvert fall å omstille meg såpass at jeg dro i land perser i alle tre løft. Det vil si, at jeg innser at jeg ikke har lov til å klage på mitt første internasjonale stevne.

De personlige rekordene mine ble seende slik ut:

Knebøy:

Fra 162,5 på NM – 170kg nå

Benkpress:

Fra 85kg på NM – 90kg nå (endelig satt den)

Markløft:

Fra 152,5kg på NM – 155kg nå

Totalt:

Fra 400kg på NM – 415kg nå

Filmen ser du her

Kort oppsummert reiste jeg fra Island med en individuell sølvmedalje rundt halsen, og en stor, feit pokal i gull, som det norske jentelaget dro i land som beste lag. 

Vel, teknisk sett dro jeg ikke hjem med pokalen, men jeg har den ihvertfall med meg i sinnet! Sammen med de norske landslagsjakkene. Å, hvor jeg fantaserer om å eie min helt egne, røde landslagsjakke, men for å fortjene en sånn, må jeg først dra i land "jakkekravet". Eller hva, jenter?

And so the countdown begins...

Nå er det bare snakk om timer før det braker løs i Island, og mange flotte løftere har tatt turen for å gjøre Keflavik utrygt.

Klokken 10.00 (lokal tid), eller 12.00 norsk tid i morgen, sitter jeg antakelig på en stol i en lokal gymsal, med headphones godt trykt ned over ørene mine mens det pumper sint musikk igjennom øregangene, og en gærning står og surrer knebind så hardt han makter rundt de små kneskålene mine. Og DA er det igang. Meg mot stanga og vektskivene, ni løft og et intenst ønske om nye perser.

Tilbakeblikk til A-kurs når jeg enda var ganske fersk med utstyret.

Jeg må innrømme at det man kan kalle konkurransenerver så langt har uteblitt, men nå mens jeg sitter her og visualiserer og deler denne begivenheten med deg, kjenner jeg at jeg tillater nervene å komme krypende.
Alt kan skje i styrkeløft med utstyr. Resultatet behøver ikke være gitt fra start. Storfavorittene kan gjøre skjebnesvangre brølere, mens underdogsa kan ha sitt livs prestasjon.
Frem til nå har jeg nok forsøkt å innbille meg selv at jeg er her for å konkurrere mot meg selv, men mens jeg rabler ned en haug med ord på PC'en, går det opp for meg at jeg bryr meg litt mer om de andre løfterne enn jeg har tillat meg selv å tro.

Vel, alt forarbeid er allerede unnagjort, så nå er det ikke mer jeg kan gjøre enn å vente. Og i morgen, gjøre mitt aller beste!

Håper på like bra krutt i bøyen i morgen, som det var på NM på Storefjell

Enn så lenge får du vente i spenning, mens du heier på meg og mine lagkamerater og gjerne også følge med her, hvis du ønsker å følge oss live, i stede for å se på oppsummeringa som kommer i etterkant :)

"Fortsett å svømme..."

For de som kjenner meg, er det ikke akkurat siste nytt at jeg kan være en smule distré iblant. For dere som ikke kjenner meg så godt, kan jeg meddele at det ikke akkurat kommer overraskende for enkelte når jeg nå informerer om at jeg tydeligvis ikke var helt forberedt til skolestart. Vent, vent! Før du trekker noen slutninger, vil jeg du skal lese videre.

Alt forarbeidet var grundig gjort det altså… trodde jeg, helt til en liten fugl hvisket til meg at jeg hadde glemt å søke hos Lånekassen om studiepenger :O Hakeslepp

Ikke rart alle andre fikk pengene sine før meg!!!

Vel, når verden går deg imot, sies det at man skal

«fortsett å svømme, fortsett å svømme, fortsett å svømme, svømme, svømme. Hva gjør vi nå? Jo, svøm, svøm…»

                                                                                                                                                           Dory

Jeg har derfor forsøkt å se bort ifra at de pengene hadde vært en stor hjelp i Island, nødvendige i forhold til å betale nødvendigheter som husleie, mat, trening, pluss pluss og ville smakt veldig søtt på min sparekonto. Merkelig er det, at uansett hvor langt bak i glemmeskuffen du prøver å dytte de skitne sokkene, vil «problemet» liksom ligge og gnage bakerst i hjernebarken allikevel.

Så denne meldingen her var utrolig god å våkne til på morgenkvisten: