Problemet nå er at jeg vet så godt at jeg har brutt et løfte til en kamerat om at jeg skulle bloggføre forberedelsene mine mot NM å legge ut en film så fort stevnet var ferdig, men nå sitter jeg her da og har ikke fått ut fingeren til å gjøre noen av delene. Sorry. Som en medisin for min dårlige samvittighet, trøster jeg meg under dyna mi med Diplom is sin "Sjokopistasj" og reflekterer over hvor travle de siste ukene mine har vært. Fyttirakkern å jeg kan være produktiv bare jeg legger vilja mi til :) Temmelig fornøyd med egen innsats.
Selv om det ikke blir noen film, eller flotte senefoto av meg og motstanderne mine i styrkeløftens tolkning av sexy fremtoning i dag, vil jeg allikevel oppdatere de uvitende om hvordan Junior NM i styrkeløft 2013, endte for meg. Mine tidligere personlige rekorder var 132,5kg i knebøy, 87,5kg i benkpress og 132,5kg i markløft. Målene mine var å stikke avgårde med sølvet med følgende løft: 140kg i knebøy, 90kg i benkpress og 140/145kg i markløft.
Nå er det engang sånn at alle eventyr kan ikke alltid ende lykkelige, og mitt Junior NM-eventyr skulle heller ikke gjøre det. Etter en skikkelig fiaskobøy, endte jeg 2,5kg under min tidligere pers og rundet av balletten med en skadet hånd. Å skulle benke og marke etter dette, virket ganske håpløst, men etter et par runder med meg selv i min mentale boksering, knuste viljen fornuften og jeg klarte å presse opp en tangering av min forrige personlige rek i benk (87,5kg) og dro 137,5kg i marken. Altså klarte jeg å dra i land en bronsemedalje, en pers i mark, en total pers og MANGE nye erfaringer.
![]() |
Ukas Smiley |
Nå sitter du sikkert der med en liten tåre i øyekroken fordi du syntes at eventyret mitt endte såpass tragisk, men før du drar frem lommetørkleet ditt, vil jeg bare få lov til å si at etter regnet skinner solen, og for meg er det intet unntak. Når jeg kom hjem etter skolen i dag, ventet det meg et spørsmål om jeg var interessert i å begynne å løfte på regionslaget. Frem til nå har jeg løftet "solo", så å få være en del av et lag virket som en utrolig mulighet. Selvfølgelig krever det litt tilvenning å ikke skulle ha min kjære Jørgen Hylen Aasen som treneren min lenger, men stakkaren har jo valgt å være sammen med meg, så han og gutta har antakelig en rehabfest as we speak, i feiring av at han endelig er sånn halvveis fri - Skål gutter! Nyt det! Jeg kommer og okkuperer leiligheten deres igjen om et par uker! Be warned.
Til alle dere andre, film og bilder kommer plutselig, men ikke ha for høye forhåpninger om at dette skjer i nærmeste fremtid. Da risikerer vi ikke noen skuffelser ;)
God kveld i stua.